Nytt år og nye muligheter!
Det går litt tid mellom hvert blogginnlegg, og det er mange grunner til det.
Først og fremst er grunnen at jeg synes det er vanskelig å blogge.
Hva er det jeg skal skrive om?
Hva er det jeg vil verden skal vite om meg?
Hva er det i grunn verden trenger å vite om akkurat meg?
Jeg synes det er litt rart å legge ut bilder fra livet mitt på Instagram. Jeg synes det er trist at mange legger livet sitt opp etter hvor mange likes de får på Facebook. Jeg har ikke behov for bekreftelse fra gud-og-hvermann hver eneste dag. Ikke rart folk blir sliten dersom dagens mål er å bli forgudet av flest mulig.
Jeg har det egentlig veldig fint i min lille, trygge boble.
Karrieremessig er det døden å ikke være tilstede i sosiale medier.
Ikke like og bli likt.
Ikke gå på rød løper.
Ikke være med på fire-stjerners-middag eller Idol.
Jeg har tatt pauser før. Ikke fra gitaren. Aldri fra låtskriving.
Men fra media.
Etter mitt første album var det en stor fransk fan som faktisk trodde at jeg var død.
Fordi det var stille etter stormen.
Men det brygger opp til flere stormer. Og i stedet for å tenke at jeg skal skrive noe for å bli likt, vil jeg heller skrive noe som overrasker. Lage storm i noen vannglass. Skrive noe som får folk til å stoppe opp og tenke over noe. Skrive om små og store ting som bekymrer meg om verden i dag. Skrive om de små øyeblikkene som gir ekte glede i hverdagen. Legge ut bilder uten filter.
Gjøre det jeg vil. Skrive det jeg vil. Når jeg vil. Synge med hjertet. Tråkke på tær. Kaste stein i glasshus. Og noen ganger jåle meg skikkelig til - fordi det er det jeg vil! Ikke fordi noen sier jeg skal gjøre det.
Jeg vil være en stemme.
Ord. Musikk. Mening.
Klar røst!
