OPPDRAG JULEGLEDE

Hei alle sammen!

Det er lenge siden jeg har oppdatert bloggen min, men her er en liten statusoppdatering. 

Jeg har skrevet en BOK! med musikk til. 

Boken heter "Oppdrag juleglede", og du kan gjerne lese mer om hele dette spennende juleprosjektet på www.julegleder.no

Til boken følger det også med to sanger: 

DESEMBERSANG og SNØMANNSANGEN. 

Følg gjerne prosjektet og meg på Facebook og Instagram, der jeg hele tiden legger ut oppdatert informasjon. @annehvidsten @oppdragjuleglede

Vennlig hilsen 

Anne Hvidsten

ORD - MUSIKK - MENING

Godt nyttår 2016!

Nytt år og nye muligheter!

Det går litt tid mellom hvert blogginnlegg, og det er mange grunner til det.
Først og fremst er grunnen at jeg synes det er vanskelig å blogge.

Hva er det jeg skal skrive om?
Hva er det jeg vil verden skal vite om meg?
Hva er det i grunn verden trenger å vite om akkurat meg?

Jeg synes det er litt rart å legge ut bilder fra livet mitt på Instagram. Jeg synes det er trist at mange legger livet sitt opp etter hvor mange likes de får på Facebook. Jeg har ikke behov for bekreftelse fra gud-og-hvermann hver eneste dag. Ikke rart folk blir sliten dersom dagens mål er å bli forgudet av flest mulig.

Jeg har det egentlig veldig fint i min lille, trygge boble.

Karrieremessig er det døden å ikke være tilstede i sosiale medier.
Ikke like og bli likt.
Ikke gå på rød løper.
Ikke være med på fire-stjerners-middag eller Idol.

Ikke være 19 år. Ikke være den mest populære jenta i klassen.

Jeg har tatt pauser før. Ikke fra gitaren. Aldri fra låtskriving.
Men fra media.

Etter mitt første album var det en stor fransk fan som faktisk trodde at jeg var død.
Fordi det var stille etter stormen.

Men det brygger opp til flere stormer. Og i stedet for å tenke at jeg skal skrive noe for å bli likt, vil jeg heller skrive noe som overrasker. Lage storm i noen vannglass. Skrive noe som får folk til å stoppe opp og tenke over noe. Skrive om små og store ting som bekymrer meg om verden i dag. Skrive om de små øyeblikkene som gir ekte glede i hverdagen. Legge ut bilder uten filter.

Gjøre det jeg vil. Skrive det jeg vil. Når jeg vil. Synge med hjertet. Tråkke på tær. Kaste stein i glasshus. Og noen ganger jåle meg skikkelig til - fordi det er det jeg vil! Ikke fordi noen sier jeg skal gjøre det.

Jeg vil være en stemme.
Ord. Musikk. Mening.

Klar røst!

T I L B A K E ?

(VELDIG) Lenge siden sist!
Kanskje dette er startskuddet for en ny bloggevår?

Av naturlige grunner har jeg holdt en lav profil en stund. Familien har fått et nytt tilskudd og de siste to årene har jeg vært en travel og lykkelig småbarnsmamma. Eldstejenten er snart ni og lillesøster blir to i sommer. Dagene, ukene og månedene flyr, og jeg henger med på hjul i svingene.

Jeg jobber også på flotte Hillesvåg Ullvarefabrikk - med salg, markedsføring, prosjekter, foto, digitale medier, og så videre, og stortrives med det. Men det medfører jo naturlig nok at dagene med bare musikk og sang er over - slik har det i alle fall vært en god stund nå...

Men i det siste har jeg kjent på den kriblende følelsen... en uro i kroppen som har vokst seg fast. En lengsel etter noe... Og noe jeg vet så inderlig godt hva er: MUSIKK! MER MUSIKK! MASSE MUSIKK!!!! TID til å skrive, noen timer for meg selv til munter melankoli, med nye tekstfraser som vokser frem i hodet! Jeg synger i bilen, i dusjen, jeg nynner på jobben, gauler på do, med mat i munnen og sikkert i søvne! og jeg elsker det!
Der var det sagt - musikken gir meg uendelig med glede, begeistring, stolthet og oppturer.

Så nå er tiden inne igjen - jeg skal fylle de harde tredveåra med musikk og begeistring (! Slik kan jeg være helt og fullt meg selv, en god mamma, en god kone, en glad kollega, en god venn.

Jeg har mye å ta igjen...

Ha en flott frigjøringsdag!

Vardetangen

Et lite bilde fra Vardetangen - Norges vestligste fastlandspunkt. Sammen med Tore Strømøy :) Dette synes Tore selv om å besøke Austrheim:

" Å komme til Austrheim var omtrent som å komme hjem til Frøya. Med skjærgård og hav. Jeg skjønner godt at Anne og alle andre trives her ute mot storhavet. Jeg tror mange vil like å se bildene fra Austrheim, og ikke minst bli kjent med dyktige Anne og få høre den flotte sangen hennes. "

Les mer i Strilen her. 

Heim til Austrheim digitalt

Da er endelig låten "Heim til Austrheim" ute for digital nedlasting på iTunes, Wimp, Spotify og andre steder hvor folk måtte høre musikk.

Hør den her. 

På sporet igjen...

Da kjente jeg plutselig at tiden var inne for å gi fra seg et lite livstegn på bloggen min, etter en skikkelig lang pause.

Pausen kan forklares med at et nydelig, lite vesen som har flyttet inn i hjemmet vårt. En smilende liten godjente som nå har blitt åtte måneder gammel. Nå teller den lille familien vår to vakre jenter og mor og far som feirer ti år sammen til sommeren :)

Permisjonen har vært utrolig deilig. Jeg har tatt helt fri og til og med latt gitaren støve ned noen måneder. Men nå er den plukket ned igjen fra stativet, og jeg kjenner at skapertrangen er kommet tilbake sammen med den herlige vårsolen :)

Helt fri har jeg likevel ikke hatt. I høst spilte jeg noen konserter - mens lillejenten var så liten at hun kunne være med overalt. Litt lokale arrangementer stiller jeg alltid opp på, så lenge jeg har snille barnevakter som trår til når det trengs.

En av opptredene jeg gjorde var i forbindelse med åpningen av Economusèet på Hillesvåg Ullvarefabrikk. Dette er også stedet hvor jeg er så heldig å få lov til å jobbe. En fantastisk bedrift som fortjener alt det gode og gøye som skjer der for tiden!
De fortjente jo også en Ullsang, og derfor ble låten "Kalde føtter" til! Denne sangen er en liten humørspreder og kjærlighetsvise om ull. Jeg lurer på om jeg skal spille den inn, men foreløpig er det bare på ønskelisten, så får tiden vise...

Ellers har jeg vært med på innspillingen av programmet "Sanger om Norge". Programmet er en serie laget av Tore Strømøy og handler om steder i Norge som er så fine at noen har laget sang om dem.
Jeg har vært turguide i Austrheim og vist frem noen av mine favorittsteder fra min oppvekst der. Til slutt i programmet spilles hele sangen "Heim til Austrheim" mens flotte bilder viser hele Norge hvor vakkert det er i Austrheim.

Selve opptaket ble gjort en nydelig sensommerdag i fjor sommer, bare fire uker etter at lillejenten min ble født. Så jeg er ganske spent på hva jeg har klart å fortelle i intervjuet. Jeg var nok litt i ammetåke der ja... ;)

Programmet "Sanger om Norge" sendes på NRK 30. mars kl. 20.55.

Musikk i dokumenter

I dag sendes dokumentaren "En Soldat i familien" på TV2 kl 22.40. Denne filmen følger flere soldater og familiene deres og forteller hvordan det er for de pårørende å sitte hjemme, mens ektefelle og far går i krigen.

Dette har jeg i alle høyeste grad kjent på kroppen selv, og må si at jeg satt med en klump i halsen gjennom hele filmen da jeg såg den. Dette er en dokumentar som viser hva de som reiser ut ofrer for landet vårt - fordi de jobber i Forsvaret og må gjøre den jobben politikerne våre har satt dem til.
Hjemme er det svært mange familier, koner, samboere, barn, foreldre og venner som preges av dette - i dager, uker og år!

Jeg anbefaler denne filmen på det sterkeste. Den gir et annerledes perspektiv på konflikten i Afghanistan.

Jeg har tidligere fortalt at mange av låtene på det nye albumet mitt handler om denne perioden av livet vårt, da min mann reiste til Afghanistan. Derfor var det ekstra sterkt å høre låtene brukt som stemningsmusikk i denne filmen.

"When the dust settles" er avslutningslåten i filmen, og ble skrevet rett før jeg dro på turne til de norske styrkene i Afghanistan i mai 2010. Den handler om å kjempe for det man tror på, og om å kjempe seg trygt hjem til familien sin...

When the dust settles
and dust becomes dawn
it dawns on you the reasons
the reasons why you´re far away from
home is what you long for
along the way you fight
you fight what you believe in
what you believe is right

EN SOLDAT I FAMILIEN

DOKUMENT 2: EN SOLDAT I FAMILIEN

Siste oppdrag

I denne filmen følger vi både soldatene og familiene deres under det siste oppdraget i Afghanistan. De forteller hvordan det er å sitte hjemme, mens ektefelle og far går i krigen.

Nina og Ann Kristin har vært bekymret i årevis. De er gift med Frank og Arild, som er minedykkere og utfører noen av de farligste oppdragene i Afghanistan. Frank er en av dem som er blitt bedt om å dra ned til krigen for aller siste gang, og må velge mellom hensynet til barn og familie, eller lojaliteten til sine kolleger.

I filmen møter vi soldater som har vært tett på de mest tragiske hendelsene i Afghanistan.  Filmen viser også hvordan veibomben som drepte Trond Bolle og tre andre ble et viktig vendepunkt for norske soldater og deres familier.

Minedykkerkommandoen har jobbet med å fjerne eksplosiver helt siden starten av Norges oppdrag i Afghanistan for 10 år siden. Siden den gang har de fjernet over 100.000 eksplosiver.  

MÅNESERENADE

Er tilbake i Norge etter en deeeilig ferie i det såkalte SYDEN :)
En hel uke med beina høyt, luft under vingene, min beste lille familie, god mat og god trening. Vi leide sykler og koste oss på sykkelturer på flate og flotte sykkelstier i området rundt hotellet vi bodde på.
SOLEN varmet min snøhvitaktige hud, som nå er litt mer gyllen enn normalt på denne årstiden.

Min gode venn GITAREN var med som alltid. En liten konsert på Sjømannskirken på Lanzarote ble det også tid til. Det var en hyggelig kveld med Knut og Anne, biskop Ole D. Hagesæter og alle de besøkende som kom på hyggekvelden - mange av dem var faktisk fra nabotraktene mine her hjemme. Takk for en varmende aften :)

Jeg har også spilt for mine sambygdinger i Alversund denne helgen, og nyter det å spille mest mulig!
Sender en liten hilsen til "Fiskemannen" for at du tipset om meg ;)

Nå ligger snøen som et hvitt teppe på fjellet der jeg bor, og jeg må si at jeg elsker vinteren! Den friske, kalde luften gjør meg glad til sinns! Særlig når den er toppet med en nydelig fullmåne.
oh... you sleep under the same moon as I...

På besøk hos P4 :)

Sikker stemme i lige så sikker indpakning

Lad os da bare være ærlige og indrømme, at det ikke er alle plader, der lander på skrivebordet, som fremkalder lige åndeløs spænding – og det er ikke nødvendigvis, når der lander en skive fra kønne svenske Anne Hvidsten betitletMy Favourite Song, at man sætter sig til rette i sin bedste stol med tilbageholdt åndræt. Og så bliver man alligevel overrasket.

Vi taler en udtryksfuld og klar countrystemme med lejlighedsvise mindelser om Dolly Parton svøbt i smukke, akustiske arrangementer med vemodig fiddle som fast følgesvend. Jovist er det hele da indimellem noget pænt. Men det tilgives straks, når slideguitaren bløder i The Other Side eller Hvidsten viser tænder i I Don't Like You Anymore: "I don't like this anymore / I won't be your little whore".

Albummet er Hvidstens tredje, og er angiveligt inspireret af mandens udsendelse i Afghanistan og medfølgende savn og ængstelse. Det er dog ikke de dybe tekster, men derimod den sikre stemme, som bringer det hele hjem her i en sødmefuld sammenstilling af pop- og bluegrassdyder.

LESE HELE PLATEANMELDELSEN i I DANSKE GAFFA.DK HER.

Så da er jeg altså norsk, men omtalt som svensk og anmeldt i Danmark ;)

FINSK PLATEANMELDELSE

Jeg fikk akkurat denne plateanmeldelsen fra plateselskapet i Finland. Jeg har fått vite at det er en veldig fin anmeldelse, men aner i grunn ikke hva som står her.
Morsomt er det likevel å bli anmeldt i Finlands nest største avis.

Er det noen som kan finsk og vil prøve seg på en aldri så liten oversettelse?

UNIKE ØYEBLIKK

Noen ganger opplever man noe man ikke hadde forventet.

Slik hadde jeg det da jeg spilte på Kalfarhuset på søndag ettermiddag.

Kalfarhuset er et diakonalt oppfølgingssenter for mennesker som soner eller har sonet fengselsstraff, eller har gjennomført rusbehandling i institusjon.

Jeg kom inn et et hus fylt av varme. Møtt med smil og åpenhet.

Irene, som er flyktning fra Kongo, fortalte sin rørende og sterke historie. Nå har hun bodd i Norge i mange år, men er for alltid preget av fortiden sin.

Jeg spilte min lille konsert. Tett på. Åpnet meg opp. Det ligger mye mellom linjene som man ikke hører når man lytter overfladisk til musikken. Her var ørene åpne. Øynene lukket. Knappenålsstille. Voksne menn som har sin historie under huden hørte etter. De rørte meg dypt. Og jeg sang for dem min historie.

Alle er mennesker og har så mye ved seg om man tør å se nøyere etter. 

En ettermiddag til ettertanke. Påfyll. Ro. Og helt uten staffasje. "Avkledd" på en stol i en varm finstue på Kalfaret ble musikken min til virkelighet. 

KALFARHUSET OPPFØLGINGSSENTER

Kalfarhuset startet sitt arbeid i 1994, og holder til i en gammel villa rett utenfor Bergen sentrum.

MÅLSETTING

Kalfarhuset er et diakonalt tiltak som tilbyr oppfølging/ettervern og rehabilitering, primært for mennesker som soner/har sonet fengselsstraff, samfunnsstraff eller har gjennomført rusbehandling i institusjon.

Hovedmål for Kalfarhuset er at deltakerne ved senteret skal oppnå bedre livskvalitet uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi tilbyr fellesskap/ sosiale arenaer på Kalfarhuset, i tillegg til individuell oppfølging der vi kan imøtekomme de utfordringer den enkelte står i. Vi ønsker å kunne være fleksible, og bistå i de prosesser den enkelte gjennomlever. På denne måten ønsker vi å bidra til en god mestring av ulike livsområder.

ENDA EN FIN ANMELDELSE: BT

M E S S E

Travle tider = GØY!
De siste dagene har vært hektiske. Etter en herlig tur til Oslo har jeg vært på Interiør- og Boligmessen og spilt en liten minikonsert. Det var veldig hyggelig å spille her... masse kjente fjes fra min tid i Rett Hjem. For messegangere var nok konserten et lite avbrekk fra den hektiske, superinspirerende, myldrende, fargesprakende, godduftende og flotte messen nede i Grieghallen - selve konserten; en nedpå, ettertenksom, akustisk og vakker liten opplevelse med noen gode ord attåt.

Takk til alle som kom - og takk til min lille medhjelper (som jeg også har produsert), som var så søt og solgte CDer for meg (skal tidlig krøkes ;)

I N T E R I Ø R M E S S E N

Er tilbake i Vesten etter en innholdsrik tur til Oslo. 

Har hatt en skikkelig gøy uke i hovedstaden, og fått spilt konserter og gjort mange kjekke intervjuer.

Jeg har også fått lov til å være med på noe virkelig spennende, som jeg kommer til å fortelle mer om etterhvert...

I dag er det konsert i Grieghallen på Interiør- og Boligmessen. Min gode venn og tidligere kollega, Trude Vaaga, er hjernen og motoren bak den fantastiske messen. Trude er en knallbra dame med skikkelig bein i nesen, og jeg bøyer meg i støvet over hvor bra du har fått det til Trude.

Jeg er så heldig at jeg får lov til å spille en intimkonsert i messens lunsj- og sjampanjebar i dag kl 16.00. Så nå er det på tide å komme seg til byen og gjøre seg klar til å spille. 

Velkommen til en intim konsertopplevelse :)

Vennlig hilsen Anne :)

GOD MORGEN

Tidlig morgenfugl :)
God Morgen Norge til frukost i dag. Med alarmen på kvart over fire og vandring gjennom Oslos gater kl halv seks i dag tidlig, med gitaren i hånden og luen på skeiven, såg jeg kanskje ut som om jeg var en av de siste som gikk hjem fra byn...

Men jeg var jo selvfølgelig på vei til det hyggelige studioet til GMN. Det er alltid kjekt å være der. Og nå som jeg har litt mindre kameraskrekk og heller klarer å nyte alt som skjer, er det jo bare gøy.

Jeg fikk spille to låter - "Grateful" og "Under the same moon (Klikk her for å høre). Pent kledd i mamma sin gamle bohemkjole. Kjekke folk bak kamera, på sminkerommet og i lydbåsen. Jeg heier på de som står bak også, jeg vet selv hvor mye som ligger bak et produkt. Veldig kjekt :)

Har også vært på besøk hos Radio Norge og P4 - hos sistnevnte ble jeg intervjuet av en som gjorde et av de første intervjuene med meg da jeg lanserte "Need to Know" i 2004. Han husket det godt... og det er morsomt å møte folk igjen etter så lang tid. Tror kanskje jeg har forandret meg ørlige grann siden det...
Intervjuet i P4 blir sannsynligvis sendt i Kveldsshowet i kveld kl 20.00, mens Radio Norge sender sitt innslag neste uke en gang (TBA).

Nå rekker jeg en kjapp løpetur i hovedstaden før det er lydprøve til Oslo Opry.

Jeg gleder meg til konsert på Buckleys i kveld kl 21.00

Anne i Tigerstaden :)

GOD MORGEN NORGE

Da er kofferten pakket til tur til hovedstaden.
På programmet står God Morgen Norge i morgen (GRYTIDLIG!!!)
P4
Radio Norge

og Konsert på Buckleys, Oslo Opry kl 21.00 torsdag kveld.

Må løpe.... Oslo - here I come!!! :)

P5

Bilde fra et knasende hyggelig besøk hos radio P5 i Bergen på releasedagen :)

KJEMPEFIN ANMELDELSE AV PLATEN I BA

31-åringen fra Nordhordland har laget en plate som slekter på Alison Krauss & Union Station og andre flotte amerikanske countryartister. Det er utvilsomt mye bra å si om den. En gjeng solide lokale musikere, med Mats Grønners mange gitarer og Julian Berntzens fiolin som to eksempler, maner frem stemninger som Anne Hvidstens stemme kan utforske.

Produsent Geir Luedy er også flink til å fange kjernen i sangene, enten det er den lekende barnerim-aktige «All in all it’s magical» eller det nakne arrangementet som får frem både lengselen og det forsonende i «When the dust settles». Hvidsten har øre for den gode melodien. Tekstmessig har hun noe mer å hente.

Låter: «A number to dial», «My favourite song».